Kollegastøtte – et HR-verktøy for ivaretakelse og forebygging
Kollegastøtteordninger blir stadig mer utbredt i norske virksomheter. Kollegastøtte er et strukturert system der utvalgte medarbeidere, med støtte fra toppledelsen og HR, får en tydelig rolle som tilgjengelige ressurser for kolleger som opplever stress, kriser eller andre belastninger. Kollegastøttene kan også ta initiativ til kontakt etter spesielt krevende hendelser.
En kollegastøtte er mer enn en vanlig kollega – det er et organisert team av medarbeidere som har fått opplæring i å gi støtte og bidra til ivaretakelse på arbeidsplassen. Rollen inngår i arbeidstiden og er en del av virksomhetens systematiske arbeid for psykososialt arbeidsmiljø.
Hvorfor etablere en kollegastøtteordning?
Stress og belastninger påvirker både psykisk helse, trivsel, produktivitet og tilstedeværelse. En kollegastøtteordning er et tiltak som styrker virksomhetens arbeid med personalomsorg, forebygging og kulturbygging.
Målet er å fremme åpenhet og støtte, og å redusere barrierer for å søke hjelp. Dette har dokumentert effekt på arbeidsmiljø, engasjement og sykefravær. Kollegastøtteordningen er ikke en erstatning for ledelsesansvar eller HRs rolle, men et komplementært tiltak som tilbyr lavterskelstøtte når medarbeidere trenger det.
Forankring i ledelsen
Ledelsesforankring er en forutsetning for suksess. HR bør sikre at ledelsen tydelig støtter ordningen og setter av nødvendige ressurser. Kostnaden er beskjeden sammenlignet med gevinsten ved redusert stress, færre konflikter og lavere turnover.
Rekruttering og tillit
HR har en sentral rolle i å sikre riktig rekruttering. Kollegastøtter må ha høy tillit i organisasjonen, gode relasjonelle ferdigheter og personlig egnethet.
Det kan være nyttig å gjennomføre en anonym medarbeiderundersøkelse for å identifisere personer som oppleves som trygge og tillitsfulle. Rollen er frivillig og som regel ulønnet, men utføres i arbeidstiden. HR bør også tydeliggjøre mandat og forventninger – inkludert hva kollegastøtten ikke skal gjøre.
Konfidensialitet og uavhengighet
Kollegastøtteordningen skal ha høy grad av konfidensialitet. Kollegastøtter rapporterer ikke om innholdet i samtaler, kun omfang og aktivitet. Dette er avgjørende for å bygge tillit. HR og ledelse må derfor sikre at ordningen har tydelige retningslinjer for personvern, taushetsplikt og etisk praksis.
Opplæring og kompetanseutvikling
Kollegastøtter må få målrettet opplæring og trening. Opplæringen bør omfatte:
- grunnleggende kunnskap om stress, kriser og krisereaksjoner
- trening i aktiv lytting og støttesamtaler
- bevissthet om egne grenser og rolleforståelse
Kollegastøtter er ikke terapeuter, men hjelpere med trening i å møte mennesker i krevende situasjoner. HR bør legge til rette for årlig vedlikeholdstrening og faglig oppfølging.
Hvem kan få støtte?
Kollegastøtteordninger har tradisjonelt vært brukt i høyrisikoyrker som politi og brannvesen, men erfaring viser at behovet er universelt. Stress, livskriser og sekundærtraumatisering forekommer i alle typer virksomheter.
Ordningen kan derfor være et verdifullt tiltak for HR som ønsker å styrke psykososialt arbeidsmiljø og helseforebygging, uavhengig av bransje.
Aktivering av kollegastøtte
Kollegastøtte kan aktiveres på tre måter:
- Selvhenvendelse – medarbeideren tar direkte kontakt.
- Oppsøkende kontakt – kollegastøtten kontakter medarbeidere etter en kjent hendelse.
- Formidlet kontakt via leder eller HR – etter samtykke fra den det gjelder.
HR bør sikre tydelige rutiner for hvordan kontakt initieres og dokumenteres, innenfor rammen av konfidensialitet.
Støttesamtaler og oppfølging
Støttesamtalen er kjerneaktiviteten i kollegastøtteordningen. Samtalene hjelper medarbeidere med å bearbeide opplevelser, forstå egne reaksjoner og finne mestringsstrategier.
HR bør sørge for at kollegastøtter har tilgang til veiledning, samt rutiner for videre henvisning ved behov. Langsiktig oppfølging er viktig – mange reagerer først etter at den akutte fasen er over.
Informasjon og kommunikasjon
Etter kritiske hendelser spiller kollegastøttene også en viktig rolle i intern kommunikasjon. De kan bistå ledelsen og HR med å sikre god informasjonsflyt, bidra til å motvirke rykter og legge til rette for trygg dialog på arbeidsplassen.
Henvisning til profesjonell hjelp
Kollegastøtter skal aldri stå alene i møte med alvorlige problemer. HR bør etablere en tydelig beredskapslinje for henvisning til profesjonelle aktører, som bedriftshelsetjeneste, psykolog eller lege. Kollegastøtten tilbyr psykologisk førstehjelp, men skal ikke drive behandling.
Frivillighet og balanse
Deltakelse er frivillig både for kollegastøtter og dem som mottar støtte. HR må balansere hensynet mellom tilgjengelighet og respekt for den enkeltes grenser. En god kollegastøtteordning bygger på medmenneskelighet, ikke på påtvunget hjelp.
Implementering og drift
For HR er nøkkelen til en bærekraftig ordning å:
- forankre ordningen i ledelsen
- utarbeide klare retningslinjer og rollebeskrivelser
- tilby grunn- og vedlikeholdsopplæring
- sikre veiledning og faglig støtte
- evaluere ordningen jevnlig
En kollegastøtteordning er et effektivt HR-verktøy for å redusere stressrelaterte sykefravær, styrke trivsel og fremme en støttende organisasjonskultur.
Bistand fra Senter for Stress og Traumepsykologi
Senter for Stress og Traumepsykologi har mer enn 15 års erfaring med etablering, opplæring og veiledning av kollegastøtteordninger i et bredt spekter av virksomheter – fra politi og helsevesen til industribedrifter og offentlige etater.
Vi tilbyr rådgivning, kurs og opplæring av kollegastøtter, inkludert:
- Grunnopplæring (1–2 dager) med fokus på rolleforståelse, stress- og krisereaksjoner og øvelser i samtaleteknikk
- Vedlikeholdskurs (½–1 dag årlig) for faglig oppdatering og erfaringsutveksling
- Veiledning og støtte for kollegastøtter som står i krevende situasjoner
Kollegastøtteordningen er et viktig supplement til virksomhetens HR- og HMS-arbeid, og et virkningsfullt tiltak for å styrke både medarbeiderhelse og organisasjonskultur.
