Hva er sekundærtraumatisering?
Sekundærtraumatisering betegner belastninger som oppstår når en person heller indirekte enn direkte utsettes for traumatiske hendelser — for eksempel gjennom å høre andres historier om vold, overgrep, katastrofer eller andre alvorlige kriser. RVTS Stø Kurs+2Psykologtidsskriftet+2
I arbeidslivssammenheng kan dette gjelde ansatte som i yrket sitt er tett på traumatiserte personer eller hendelser, og som over tid påvirkes av belastningen. Symptomer på sekundærtraumatisering kan ligne dem vi ser ved primære traumer: gjenopplevelse, unngåelse, nummenhet, endret verdensbilde og svekket tro på egen trygghet. Sykepleien+1
Det er viktig å skille sekundærtraumatisering fra for eksempel utbrenthet. Utbrenthet handler gjerne om langvarig stress og følelsesmessig utmattelse, mens sekundærtraumatisering har elementer av traumereaksjoner som følge av eksponering for andres traumer. Politiforum+1
Hvem kan oppleve det?
Sekundærtraumatisering kan ramme personer i yrker der man gjennom sin rolle kommer i kontakt med traumatiserte mennesker eller alvorlige hendelser — eksempelvis helse- og omsorgssektoren, innsatsmannskaper, kriseberedskap, politi, brannvesen, sosialt arbeid og lignende. Sykepleien
Risikofaktorer inkluderer blant annet:
- høy grad av eksponering for traumatiske historier eller hendelser over tid, NORCE Research+1
- færre muligheter for faglig støtte, veiledning og refleksjon, Munin
- svak sosial støtte eller lite rom for å bearbeide belastningen, Munin+1
- mangel på klare strukturer i arbeidsmiljøet for oppfølging og støtte etter belastende hendelser.
Det betyr ikke at man «har valgt feil yrke» eller er svak hvis man reagerer — det handler om yrkeseksponering og hvordan organisasjon og individ håndterer denne. Sykepleien
Forebygging og tiltak på arbeidsplassen
Forebygging av sekundærtraumatisering krever både organisatoriske strukturer og individuelle tiltak — her er noen viktige grep:
1. Etablere og bruke kollegastøtteordning
Et godt fungerende kollegastøtte- eller støttekollegium kan være en viktig arena for tidlig støtte, normalisering av reaksjoner og refleksjon. Kollegastøtteordninger bidrar til at ansatte har noen å snakke med — som ser dem, tar dem på alvor og tilbyr støtte raskt etter belastende situasjoner.
Som del av forebygging bør det inngå:
- Opplæring av kollegastøtter i hvordan de kan støtte kollegaer etter belastende hendelser.
- Åpenhet i kulturen rundt belastning og reaksjoner — det må være lov å si at «jeg er påvirket».
- Rutiner for debriefing, gruppesamtaler og individuell støtte etter kritiske hendelser.
2. Organisatorisk støtte og struktur
Arbeidsgiver og ledelse spiller en nøkkelrolle:
- Sikre at ansatte har veiledning, faglig støtte og tilgang til profesjonell bistand når belastningen øker.
- Integrere kollegastøtteordning og profesjonell oppfølging i arbeidsmiljø- og HMS-arbeidet.
- Skape en kultur der belastning blir tatt på alvor — ikke skjult eller ignorert.
- Regelmessig refleksjon, debrief og støtte etter hendelser bidrar til å dempe akkumulerte belastninger.
3. Individuelle tiltak
Ansatte bør også ha strategier for selvivaretakelse:
- Være bevisst på egne reaksjoner — tidlig å merke at «jeg merker at dette påvirker meg».
- Bruke kollegastøtte, veiledning eller faglig samtale tidlig.
- Sørge for restitusjon og avkobling utenfor arbeid — fysisk aktivitet, sosialt liv, meningsfulle aktiviteter.
- Sikre at man har rom for behandling eller støtte hvis belastningen blir stor.
4. Når profesjonell bistand er nødvendig
Dersom en ansatt opplever vedvarende eller alvorlige reaksjoner — for eksempel sterke gjenopplevelser, vedvarende angst, funksjonstap eller at belastningen går ut over privatliv og jobb — så bør virksomheten sørge for at profesjonell psykologisk bistand blir vurdert og tilgjengelig. Det er viktig at dette skjer tidlig — fordi tidlig intervensjon kan begrense varig skade og bidra til raskere bedring.
Oppsummert
Sekundærtraumatisering er et reelt og viktig fenomen i arbeidslivet for personer som eksponeres indirekte for traumatiske hendelser.
Ved å integrere kollegastøtteordning, sikre organisatoriske tiltak og legge til rette for individuell støtte og tidlig profesjonell hjelp, kan virksomheter styrke ivaretakelsen av ansatte og redusere risikoen for alvorlige belastningsreaksjoner.
En arbeidsplass som ser sine ansatte, handler på tidlige signaler og gir støtte — både fra kollegaer og profesjonelle – bidrar til et mer robust og trygt arbeidsmiljø.
